Utviklingen på det ene området støtter den andre. Lese- og skriveutviklingen følger samme utviklingsmodell, men skriveutviklingen kommer først og er letter å observere.

Leseutviklingen

Skriveutviklingen

Pseudolesing:

Karakteriseres ved at barnet utelukkende «leser» kontekst i stedet for skrift. Ex: barnet kan peke på melkepakken og si melk, på colaflasken og si cola eller se på et bilde og «lekelese» fra teksten.

Lekeskriving:

Barnet etterligner skrift og barnetegningene inneholder tegn og kruseduller som skal forestille skrifttegn. Etter hvert kan barn skrive rekker av bokstaver uten å vite hvilke lyder de representerer.

Logografisk lesing:

Karakteriseres ved at barn kjenner igjen særtrekk ved et ord ut fra visuell eller grafisk form. Det kan være sitt eget navn, navn på familiemedlemmer eller det kan være kjente logoer. Stadiet omtales ofte som logografisk-visuell lesning da det blir en slags vilkårlig assosiasjonslæring med utgangspunkt i særtrekk uten å kunne bokstavene (grafem) og lydene (fonemene).

Logografisk skriving:

Barnet kan kjenne igjen enkelte navn etter hukommelsen. Barnet har etablert minne om noen ord sin grafiske form, men har ikke knekt koden for sammenheng mellom bokstav (grafem) og lyd (fonem).

Fonologisk lesing:

Karakteriseres ved at det stilles krav til analytiske ferdigheter og til grafem- fonemkorrespondanse. De trekkes sammen til morfem. Det vil si at bokstav-lydforbindelsen er automatisert.

Det handler om å knekke den alfabetiske koden og kjennetegnes ved at barnet leser sakte, lyderer eller leser i stavelser for å avkode nye ord.

Fonemorientert skriving:

Barnet kan skrive enkelte lyder riktig og prøver å skrive ord, men klarer bare å identifisere enkelte av bokstavene (grafemene).

Ordene blir vilkårlig og ofte ufullstendige.

Ortografisk lesing:

Kjennetegnet ved at barnet har opparbeidet seg kunnskap om skrivemåter til en del ord. Behersker gjerne en del ordbilder og høgfrekvente småord, men leser dem gjerne ordrett.

Fonologisk skriving:

Barnet mestrer sammenhengen mellom bokstavtegn (grafemer) og lyd (fonem) og arbeider med analysen mens de skriver. En hører gjerne at de analyserer og staver seg fram til enkelte lyder i ord når de skriver. Da har barnet knekt den alfabetiske koden for skriving.

Ortografisk- morfemisk lesing:

Karakteriseres ved at leseren har tilegnet seg sikker ortografisk kunnskap, slik at ordgjenkjenning skjer hurtig og presis. Avkoding automatiseres, slik at oppmerksomheten og kognitive ressurser kan frigjøres til forståelse og meningskonstruksjon. Lesingen blir stadig mer spesialisert og fleksibel og utvikler lesestrategier som passer til ulike formål- som for eksempel skumlesing og dybdelesing.

Ortografisk skriving:

Barnet kan gjengi ord og tale korrekt og kan skrive ned egne tanker på automatisert måte. Det tas hensyn til spesielle ortografiske forhold, grammatikk og setningsbygning eller syntaks. Skrivinga er i utvikling og skriveren benytter flere strategier enn de ren fonembaserte. Skriveren kjenner etter hvert ortografien til ikke-lydrette ord og fremmedord.