Innledning

Personalet skaper et godt språkmiljø gjennom at de:

· Har god kunnskap om og forståelse for barns språkutvikling.

· Er gode rollemodeller for barna i norsk språk.

· Vet hvordan relasjon, dialog og samspill mellom voksne og barn legger grunnlag for, og fremmer barns språkutvikling.

· Jobber bevisst og systematisk med begrepsinnlæring og begrepsundervisning.

· Er aktive deltakere i barnas aktiviteter, opplevelser og lek for å fremme språkutvikling.

· Stimulerer til rollelek og veileder barna underveis i leken.

· Er nysgjerrige, undrer seg, tuller, tøyser, leker med rim, rytme, regler, ord og begreper, skaper nye fortellinger sammen med barna.

· Bruker et aktivt språk i alle samtaler – mimikk, kroppsspråk og verbalspråk.

· Gjentar nye ord hyppig og i naturlige sammenhenger i hverdagen.

· Utvider barnas språk og forståelse ved hjelp av understøttende språkstrategier.

· Bruker ulike typer litteratur og tekster for å fremme barnas språkutvikling.

· Jobber bevisst og systematisk med oppdagende skriving for å fremme barnets språkutvikling.

· Bruker sang og musikk.

· Anerkjenner barnets språklige initiativ og legger til rette for undring og utforskning av språket.

· Legger til rette for å kommunisere rundt barnas egne følelser/emosjonelle opplevelser.

· Setter i gang språktiltak når et barn trenger det.

· Vet hvordan rommets organisering og tilgjengelig materiell fremmer språkmiljø.

· Vet hvordan utemiljø og fysisk aktivitet fremmer språkutvikling.

· Har en tett dialog med barnets foreldre/foresatte om enkeltbarnets språkutvikling.

Kilde: «Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat», Utdanningsdirektoratet

Rammeplanen om språk:

· Personalet må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke barnas kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk.

· Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring.

· At personalet oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket.

· Personalet må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.

· Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale.

· Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn.

· Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter som beskrevet under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold.

· En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Personalet må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.

· Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder.

Kilde: «Rammeplan for barnehage», Utdanningsdirektoratet